Av alle dvdene vi har her på huset, det begynner å bli noen, så er nok boksen Screen Legends Starring James Stewart en av de bedre kjøpene. Med tre filmer av Frank Capra (Harvey, Mr. Smith goes.., og It´s a Wonderful Life) og Rear Window av Alfred, så er nok dette den eneste boksen vi har med full uttelling på imdb top250. Harvey, som vi pløyde igjennom for en tid tilbake, satte dype spor i oss. En film der man ser inn i seg selv, og tenker på hva slags menneske man er. Og hvilket menneske man vil være.
Mr. Smith goes.. fortsetter i samme tankerekke, dvs den begynte den før, i og med at den kom ut 11 år før Harvey, men dere skjønner. James Stewart gir oss igjen en fantastisk rolletolkning av en ung, naiv amerikaner som helt uten å skjønne hvorfor, blir valgt inn i Senatet. Mektige menn står bak, og alt Mr. Smith skal gjøre, er å være en nikkedukke for disse mektige mennene. Det går ikke lenge før Mr. Smith finner sin hjertesak, og fremlegger et forslag for denne i Senatet, litt uheldig går dette forlaget på tvers av et forslag mennene som valgte han inn skal fremlegge, og en manns kamp mot overmakten begynner. Lenge før amerikanerne begynte å tukle med konspirasjonsteorier og sterke bakmenn, så har Capra sett tvers igjennom en råtten politikk, som kun styres av de nevnte mektige menn. Det er utrolig fascinerende å sitte å se denne filmen, tenke på at den 68 år gammel, og samtidig vite at akkurat det samme skjer i dag.
Jimmy Stewart er en aldeles fremragende skuespiller, og løfter også denne filmen. Når det er sagt, er dette en så sterk historie, at filmen står av seg selv. Det som slår oss, etter å ha sett noen eldre filmer i diverse sjangere, er datidens evne til å blande inn akkurat den riktige mengden humor i slike filmer. Det er aldri påtrengende, det blir aldri platt. Det er rett og slett akkurat slik det må være. Mange av dagens regissører kan lære noe av Capra og hans likemenn.
Likevel stiller vi ett lite spørsmålstegn til slutten, kanskje den kommer for fort, blir litt for brå. De to timene filmen varer, føles aldri lange, historien driver godt fram, samspillet mellom skuespillerne er fabelaktig, noen av karakterene overspilles noe, men etter å ha sett noen filmer fra epoken, så ser dette ut til å være en gjenganger.
Alt i alt en flott film, selv med ett par småplukk. Men de glattes over med en flott historie om underdogen som kjemper mot Goliat.