We´re back baby!

Planen var å legge dette prosjektet litt på is. Ta det litt kuli som kidsa sier. Men så ser man en film, eller sju, og så er den ene av de tretten filmene årets film i sin sjanger, og da kribler det i fingrene, samme hvor syk man er.

Bender´s Big Score

Så ble det altså mer Futurama. Skaperen av The Simpsons sin sci-fi tegneserie om Fry som ved ett uhell blir frosset ned, våkner opp 1000 år senere og finner en verden veldig ulik den han er vant til, men samtidig med flere likheter enn han ønsker seg. Til sammen ble det fire sesonger av denne geniale serien, som vi kappes om her i redaksjonen; er dette bedre enn The Simpsons? Den diskusjonen lar vi ligge, men vi er alle enige om dette:

Det som slår oss først og fremst er hvor mye bedre denne filmen er enn Simpsons The Movie. Animasjonen er den samme, men det er overgangen fra serie til film som er så mye, mye bedre. Der Simpsons til tider ble litt for lang, litt for kjedelig er Futurama en festforestilling fra ende til annen. Det kan nesten virke som om Matt Groening har kunnet nyte stillheten rundt Futurama, og lagd den filmen han egentlig ville lage med The Simpsons. Men der Simpsons må være politisk korrekte, passe på hva som blir sagt og gjort, så tar han all sin genialitet, kreativitet og ondskap over på ett sideprosjekt som har fått fritt spillerom. For det er ikke typisk amerikansk dette. Bender, den alkoholiserte, kleptomane og til tider stormannsgale, roboten er så langt fra den amerikanske drømmen man kan komme. Mens Fry på den andre siden er en typisk amerikansk, giddalaus ungdom som kun gjør ting for sin egen interesse, og stort sett ikke mer.

Når vi plusser på med en eldgammel, gal professor. En byråkratisk rastafari. En enøyd dame med mer hjerne enn de andre sammen, og en lidenskap for små, nusselige dyr. Ei selvopptatt, styrtrik asiatisk jente, stormforelsket i en pusling av en alien. Samt en fullstendig ubrukelig hummer av en doktor. Så har man det komplette galleri. Vi skal ikke røpe for mye av handlingen, til det er vi for late. Også tildels for at det er ikke historien i seg selv som er viktig.

Når alt dette er sagt, så er dette en film for fansen. Har du ikke sett noe Futurama før, så vil du kanskje føle deg utenfor. Man blir ikke introdusert ovenfor personene som i en vanlig film, det taes for gitt at man kjenner dem fra før. Serien ligger som ett bakgrunnsteppe over hele filmen, og trekkes inn flere steder. Her finner vi også klare referanser til andre filmer, uten at det blir overdrevet. Gjesterollelista er noe svakere enn man kanskje kunne håpe, men Al Gore fikser også dette. Er det en gjesterolle vi ikke hadde tenkt på, så er det nettopp Al Gore sin. Bare den i seg selv er nok til å kunne se filmen.

Så vi kan glemme Simpsons, vi kan glemme Pixar og vi kan i alle fall glemme Shrek 3. Bender´s Big Score er årets animasjonsfilm, og en av våre soleklare valg når topp 10 for 07 skal oppsummeres om litt.

 

Cashback (Ellis, 2006)

Ting går oss litt hus forbi er på huset, og vi får ikke med oss alt som skjer i den store filmverden. Det var dermed med ganske lave forventninger vi satte oss ned for å se Cashback her en kveld. Og du verden, for en perle! En av årets filmer, helt klart. Danker ut oppskrytte Knocked Up, som kan sies å være i samme sjanger. Vi har en her på huset som mener at andelen pupper i en film, avgjør i stor grad om filmen er bra eller ikke. Jo høyere på puppeskalaen, jo høyere terningkast. Han var kjapt ute med sekseren.

Vi følger Ben Willis (Sean Biggerstaff) som går siste året på kunstskole i England. Og filmen starter i det han slår opp med dama, noe som medfører at Ben ikke får sove. Han sitter plutselig med 8 timer ekstra som skal fylles. For å få tiden til å gå, skaffer han seg nattevakt på et lokalt supermarked. Her blir vi introdusert for ett persongalleri uten sidestykke: Sjefen, med ett ego større en sunt er. To gutter som bare finner på faenskap, og en stille og sjenert gutt som er litt vel påvirket av Bruce Lee og Kung Fu. Og selvsagt den stille, men akk så søte kassadama, som straks Ben fatter interesse for. I mangelen på søvn oppdager Ben at han har muligheten til å stanse tiden, alt rundt han fryser og han kan gå rundt alle menneskene som bare står der. Dette utnytter han til sin fordel, ved å tegne dem, og spesielt kassadama, Emilia Fox (Sharon Pintey). Filmen drives flott fram med en blanding av humor og romantikk.

Dette er en aldeles nydelig film, en film du til tider ler deg skakk av, og til andre tider blir god og varm rundt hjertet av. Noen småfeil her og der, spesielt kanskje den litt overdrevne bruken av slow-motion, som vi reagerte litt på, men dette glemmes raskt. Flotte skuespillerpresatsjoner, og Sean Ellis som både har skrevet og regissert sin første spillefilm har gjort en fantastisk prestasjon. Vi skal følge med deg Sean!