X-Files Season 3

You were here today looking for a truth that was taken from you. A truth which was never to be spoken, but which now binds us together in dangerous purpose. I´ve returned from the dead to continue with you, but I fear that this danger is now close at hand and I may be too late.

- Fox Mulder (The Blessing Away S03E01)

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Dette er rett og slett storslagent. Sesong 3 tar oss med inn i 24 episoder av høy kvalitet, og jeg er ganske sikker på at en av de beste episodene som er spilt inn ligger her. En drøy påstand, det gjenstår tross alt 6 sesonger. Vel, jeg har kanskje tatt munnen for full allerede, men episode nummer 20, Jose Chung´s “From Outer Space”, er en absurd komedie som ikke er typisk x-files. Dette er sesongens andre episode skrevet av Darin Morgan (også den første en komedie). Her møter vi forfatteren Jose Chung som blir betatt av en historie om en utenomjordisk hendelse, og vil skrive bok om den. I den forbindelse gjenforteller Scully historien, men samtidig ser vi historien fortalt av de andre involverte. Jesse Ventura og Alex Trebek har helt sjukt morsomme roller i denne episoden.

Morsomt er det også å se Jack Black og Giovanni Ribisi i tidlige roller i episoden D.P.O. Ellers har vi masse andre gjesteroller, endel tidlige roller som nevnt over, men også fra etablerte skuespillere. Men det er ikke dette som gjør X-Files. Det er historiene, og den røde tråden som kommer mer og mer til syne. Minnene om alt det som gjenstår nøstes opp når The Bounty Hunter titter fram i siste episode. Cancer Man blir ikke snillere, konspirasjonen vokser med uforminsket styrke og motgangen er nådeløs brutal. Enkelthistoriene er gode, og det jeg velger å kalle føljetongen tar seg også veldig opp i denne sesongen. Til nå klart den beste sesongen. Det er likevel råttent gjort å avslutte en sesong med en “to be continued..”

Jeg føler vel kanskje at det er på tide å fortelle litt om kvaliteten på dvdene. Det er skralt. Dette er ikke nyoppusset og restaurert. Ei heller noe lydspor av høy kvalitet. Formatet er 4:3, og hakker i kantene. Man forventer litt mer når man kjøper noe slikt som jeg har kjøpt. Undertekster finnes på et utvalg uforståelige språk, så da blir det engelsk for hørselshemmede, noe som kan være litt forstyrrende. Alternativt kan man velge å ikke ha tekster, men personlig synes jeg det er bedre med da det til tider intrikate og tekniske språket kan bli litt for mye.

Men det gjør ikke så mye til eller fra. For det er serien som er det viktigste, og kvaliteten på den er av aller høyeste karakter.

 

We´re back baby!

Planen var å legge dette prosjektet litt på is. Ta det litt kuli som kidsa sier. Men så ser man en film, eller sju, og så er den ene av de tretten filmene årets film i sin sjanger, og da kribler det i fingrene, samme hvor syk man er.

Bender´s Big Score

Så ble det altså mer Futurama. Skaperen av The Simpsons sin sci-fi tegneserie om Fry som ved ett uhell blir frosset ned, våkner opp 1000 år senere og finner en verden veldig ulik den han er vant til, men samtidig med flere likheter enn han ønsker seg. Til sammen ble det fire sesonger av denne geniale serien, som vi kappes om her i redaksjonen; er dette bedre enn The Simpsons? Den diskusjonen lar vi ligge, men vi er alle enige om dette:

Det som slår oss først og fremst er hvor mye bedre denne filmen er enn Simpsons The Movie. Animasjonen er den samme, men det er overgangen fra serie til film som er så mye, mye bedre. Der Simpsons til tider ble litt for lang, litt for kjedelig er Futurama en festforestilling fra ende til annen. Det kan nesten virke som om Matt Groening har kunnet nyte stillheten rundt Futurama, og lagd den filmen han egentlig ville lage med The Simpsons. Men der Simpsons må være politisk korrekte, passe på hva som blir sagt og gjort, så tar han all sin genialitet, kreativitet og ondskap over på ett sideprosjekt som har fått fritt spillerom. For det er ikke typisk amerikansk dette. Bender, den alkoholiserte, kleptomane og til tider stormannsgale, roboten er så langt fra den amerikanske drømmen man kan komme. Mens Fry på den andre siden er en typisk amerikansk, giddalaus ungdom som kun gjør ting for sin egen interesse, og stort sett ikke mer.

Når vi plusser på med en eldgammel, gal professor. En byråkratisk rastafari. En enøyd dame med mer hjerne enn de andre sammen, og en lidenskap for små, nusselige dyr. Ei selvopptatt, styrtrik asiatisk jente, stormforelsket i en pusling av en alien. Samt en fullstendig ubrukelig hummer av en doktor. Så har man det komplette galleri. Vi skal ikke røpe for mye av handlingen, til det er vi for late. Også tildels for at det er ikke historien i seg selv som er viktig.

Når alt dette er sagt, så er dette en film for fansen. Har du ikke sett noe Futurama før, så vil du kanskje føle deg utenfor. Man blir ikke introdusert ovenfor personene som i en vanlig film, det taes for gitt at man kjenner dem fra før. Serien ligger som ett bakgrunnsteppe over hele filmen, og trekkes inn flere steder. Her finner vi også klare referanser til andre filmer, uten at det blir overdrevet. Gjesterollelista er noe svakere enn man kanskje kunne håpe, men Al Gore fikser også dette. Er det en gjesterolle vi ikke hadde tenkt på, så er det nettopp Al Gore sin. Bare den i seg selv er nok til å kunne se filmen.

Så vi kan glemme Simpsons, vi kan glemme Pixar og vi kan i alle fall glemme Shrek 3. Bender´s Big Score er årets animasjonsfilm, og en av våre soleklare valg når topp 10 for 07 skal oppsummeres om litt.

 

X-Files season 2

I want to belive, but the tools have been taken away, the X-Files have been shut down. They closed our eyes, our voices have been silenced, our ears now deaf to the realms of extreme possibilities. - Fox Mulder

Mulder har blitt for farlig for “myndighetene”, så x-files er lagt ned, og han blir satt til jobber med vanlige saker i FBI. Scully, som er lege, underviser på FBI akademiet. Urovekkende ting skjer selvsagt likevel, og Mulder gjør så godt han kan, med hjelp fra Scully, via telefon etc. Det blir klarere for oss det tette båndet som har blitt skapt mellom våre to favoritt agenter, og serien underbygger mer og mer denne forbindelsen. På første disken kommer en av redaksjonens favorittepisoder Sleepless. Under Vietmankrigen ble det gjort eksperimenterer på hvordan soldater oppførte seg, hvis den delen av hjernen som fremprovoserer søvn ble fjernet. God driv, og en spennende handling gjør dette til en av de beste episodene så langt.

I epidode nummer 5 møter vi Duane Barry (noe som også er episodens navn), dette er kanskje den delen av X-Files som setter tonen for resten av serien. Duane er overbevist om at han er bortført, og at de kommer for å hente han igjen. For å skåne seg selv, har han den geniale ideen og kidnappe Dana, for å bytte. I neste episode tar han med seg Dana for å møte de utenomjordiske, og Scully blir borte. I all hovedsak blir denne vrien gjort, for at Gillian Andersson skal føde. Det gjøres ikke klart for oss hva som skjer med Dana, om det virkelig er Aliens, eller om det er det militære med CancerMan i spissen som står bak det hele. Mulder starter en jakt på CancerMan, og overbeviser til slutt sin sjef, Skinner, om at det er noen som står bak som vil sabotere alt de står for. Skinner gjenåpner X-Files, og vi er tilbake på sporet.

Scully kommer tilbake, og vi gutta husker aller best fra barndommen den første episoden der Gillian er tilbake etter fødselen. Utstrakt på en benk, ligger hun bevistløs iført en nattkjole, men det som overskygger alt er de enorme brystene hennes. Mange her i huset tenkte nok tilbake til den gangen episoden først ble vist på norsk fjernsyn.

I løpet av sesongen får vi som sagt stifte nærmere bekjentskap med CancerMan. Også Mr. X (Steven Williams) dukker opp som en insider som gir Mulder informasjon, om enn noe mer kynisk og brutalt enn den avdøde Deep Throat. Alex Krycek (Nicholas Lea) blir Mulders partner i tiden før X-Files blir åpnet på ny, og viser straks sin onde side. Hans ledtog med CancerMan kommer sterkere til syne i andre sesonger.

Serien drives godt fram av en blanding av konspirasjonsteori, aliens og vandrehistorier som hovedtema. Flere kjente skuespillere dukker opp som diverse ofre og gjerningsmenn, mest kjent er vel Tony Shalhoub (Monk). Episoden som er kulest for oss Nordmenn er likevel “Død Kalm”, der Mulder og Scully må dra til Lofoten. Her møter vi Henry Trondheim, den feige skipperen Brundtland og ett par andre som snakker mer eller mindre norsk. Ikke en spesielt bra historie kanskje, men krydret med halvnorske gloser blir dette alikevel en vinner.

Alt i alt sitter vi igjen med følelsen av at dette er rimelig fett. Spenning og driv, gode historier, alle ikke like bra. Det gjøres klarere for oss hvor serien vil, selv om de beste episodene er de som ikke har med det utenomjordiske og gjøre. Serien avslutter på verst mulig måte, med en “to be continued”, men det gjør ikke så mye så lenge vi har alle sesongene. Dressene til Mulder er fortsatt like jævlige, men Scully begynner å komme seg.